Slik deler dere pengene i boligen

Hvis du og din ektefelle eier et hjem sammen, er det regler for hvordan det deles gjeld og formue mellom dere. Det er mange som ikke tenker på disse reglene, men det kan være lurt å bli kjent med dem for å unngå ubehagelige overraskelser i fremtiden.

Hvordan kan boligeierskap fordeles?

Vanligvis vil hver av de to partene i et ekteskap eie hver sin halvdel av felles eierbolig. I andre tilfeller kan en part være eier av hele eiendommen eller med en eierandel på mer enn 50 prosent.

Hvis eiendommen eies av begge parter, vil banken og kredittbanken vanligvis kreve at begge parter også er ansvarlige for eventuelle lån i eiendommen.

Hvis ektefellene har inngått en ektepakt, kan avtalen bety at eiendommen holdes utenfor boet.

Hvordan beregnes verdien av boligen?

Verdien av en felles bolig er inkludert i partenes erklæring om boet. Hvis partene er uenige om verdien av boligen, kan de få verdien bestemt av en takstekspert, for eksempel en eiendomsmegler. Eiendommens verdi og eiendelens gjeld er inkludert i boet på linje med andre eiendeler og forpliktelser.

Husk også at det i utgangspunktet skal betales skatt av et eventuelt hussalg, men det finnes omfattende unntak fra denne regelen. 

Hva betyr en ulik eierfordeling økonomisk?

I noen tilfeller eier ikke de to partene i ekteskapet like mye av felles boligen. Rent økonomisk betyr ikke fordelingen av eierskap noe hvis begge parter er solvente. Eiendommens verdi og gjeld avregnes og fordeles som henholdsvis aktiver og passiver hos de to partene. 

Hvis kvinnen for eksempel eier 75 prosent av boligen, blir tilsvarende 75 prosent av eiendommens verdi bokført i konens oppgjørelse. Regnskapsføring av partenes gjeld skjer etter samme prinsipp. I prinsippet kan imidlertid en part være eier av hele eiendommen, mens begge parter er ansvarlige for gjelden.

Hvis en eller begge parter er insolvente, kan et ulikt eierskap påvirke fordelingen av boet, ettersom hver part er ansvarlig for sin egen gjeld, men må dele en mulig positiv eiendel.

Felleseie

Det er mange som har et inntrykk av at felleseie betyr at alt det mannen og konen eier blir sameie. Dette er ikke helt riktig, for i et ekteskap har både mannen og konen hver for seg kontroll over hva de eier. Det betyr med andre ord at den aktuelle ektefellen er eier av hennes eller hans eiendom alene. Par som ikke gjennomgår en skilsmisse behøver aldri å forstå betydningen av felleseie, for det blir først aktuelt ved avslutningen av et ekteskap. Ved en avslutning av et ekteskap vil felleseie innebære at nettoformuen til ektefellene skal være den samme. Denne fordelingen innebærer blant annet at man først skal trekke gjelden for hver ektefelle for å finne den riktige fordelingen. 

Det er imidlertid ikke alltid slik at fordelingen er lik. Ifølge ekteskapsloven kan mannen og konen ha ulike krav på fordelingen og først deretter skal resten fordeles likt mellom partene. 

Særeie

Ektefeller kan også inngå en avtale om særeie. Denne eiendomsfordelingen skal inngå i en ekteskapskontrakt, eller ektepakt, og betyr at ektefellene hver især tar sitt eget hvis ekteskapet avsluttes. Man kan ha flere forskjellige varianter av en slik avtale, og man kan inngå avtale om både delvis separat og fullstendig separat eierskap. 

En ektepakt inneholder dessuten flere formkrav og reguleringer, noe du kan lese mer om på Juridiskabc sine hjemmesider. 

Bør du velge felleseie eller særeie?

Når man inngår et ekteskap, kan ektefeller velge hvilken ordning de vil ha. Friheten er imidlertid ikke fullstendig, ettersom eiendomsordningen må være innenfor alternativene spesifisert i ekteskapsloven. Ekteskapsloven spesifiserer mange forskjellige ordninger som kan avtales, og det kan for eksempel avtales at det skal være fullstendig separat eierskap eller delvis separat eierskap. Ektefellene kan også inngå en avtale om at retten til ulik oppdeling ikke skal gjelde.

Om ektefeller velger å følge lovens normale ordning for felleseie, eller inngå avtale om eget eierskap, har i utgangspunktet lite å si i et ekteskap. Betydningen av hvilken ordning som velges, blir først tydelig ved en eventuell skilsmisse eller dødsfall.

Det kan ikke gis et generelt svar på hvilken form for ordning som bør velges av ektefeller. Forholdene varierer for mye for at dette skal være mulig. Det er derfor viktig at dere som ektefeller finner en ordning som passer dere.

Hva betyr formuefellesskap?

Ved ordinært felleseie i ekteskapet er ektefellene en del av et såkalt formuefellesskap. Dette betyr at partenes aktiver og passiver legges sammen på slutten av ekteskapet. Ifølge Store Norske Leksikon var loven om formuefellesskap med på å fremme likestillingen mellom mann og kvinne i ekteskapet, og erklærte at gifte kvinner var myndige og kunne råde over sine egne inntekter.

Deretter har hver ektefelle rett til halvparten av den annen parts eiendeler. Ved negative eiendeler for en av partene, må han eller hun ikke dele gjelden med sin ektefelle. Med andre ord betyr ikke formuefellesskap å være ansvarlig for hverandres gjeld.

Hvis begge parter har negativ formue, beholder hver sin gjeld og ingen midler overføres fra den ene parten til den andre.